Filmer om amerikanernes nasjonalsport pleier som regel å forbigås i stillhet, og havne rett i DVD-hylla her hjemme. Grunnene er åpenbare: Svært få kan spillets regler, og kjenner ikke navnene på en eneste stjerne - folk som er megakjendiser i USA. Undertegnede overvar den cubanske baseball-cupfinalen (Cuba er i verdenstoppen må vite!) i 1996, og kjedet seg storligen av ovennevnte grunner.
Alt dette til tross, stjernespekkede «Moneyball» engasjerer mer enn fryktet. Mens du sitter i kinosetet, går det nemlig fint an å «overføre» filmens ideer til mer kjente territorier, for min egen del: fotball.
Det dreier seg om «underdogens» muligheter i en verden hvor penger betyr absolutt alt. Det relativt sett fattigslige laget Oakland A's må hvert år se sine stjernespillere forsvinne til langt større klubber som New York Yankees og Boston Red Sox - for så å måtte starte på nytt året etter - en svært kjent problemstilling for klubber i lavere fotballdivisjoner her til lands, vil jeg påstå. (Som Moss FK-supporter nikket jeg iherdig i sympati.)
Lagets trener, Billy Beane - Brad Pitt sjarmerende som amerikansk «no nonsense»-hverdagshelt - nekter å godta premissene. Sammen med en hvitsnippet økonomi-utdannet nykommer utfordrer han konvensjonene. Gjennom nitidig statistikk-analyse skal suksess-laget bygges, slett ikke ulikt slik vår egne Drillo/Nils Arne Eggen tanker, altså. For å si det slik: Her er mang en spiller av Leo-kaliber, «best uten ball», som må dyrke «go'-foten».
Konfliktene med gamlegutta, frontet av en aldeles ypperlig surpomp i Philip Seymour Hoffman, er mange, flere av scenene har driv og nerve, manusforfatter Aaron Sorkin er en mester i å skrive dialog med flyt. Noen ganger blir imidlertid fagpraten mest for de innvidde - og lengden kunne med fordel vært trimmet med en halvtime.
En heltehistorie av denne typen må selvsagt også tilføres drama på hjemmebane, noe som kommer i form av en far-datter historie som fungerer fint, sympatisk og nedtonet fortalt.
Med «underdog»-fortellinger fra sportsverdenen vet du som oftest hva du går til, «Moneyball» lar deg innimellom glemme følelsen av allerede å vite sluttresultatet når kampen blåses av.
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN