«ONCE UPON A TIME», sesong 1
TVNorge kl. 19.30
1. nyttårsdag
Am. fantasy/dramaserie i 22 episoder
Handlingen i serien som har samlet over ti millioner seere per episode i USA, er vanskelig å forklare uten at den høres helt ko-ko ut. Men vi gjør et forsøk:
Tenk deg at alle eventyrfigurer du kjenner er samlet i en liten by i virkeligheten.
En forbannelse igangsatt av den onde stemoren til Snøhvit har fraktet dem fra eventyruniverset og til den søvnige småbyen Storybrooke, hvor tiden har stått stille siden og ingen husker hvem de egentlig er.
Forbannelse
Det vil si, alle utenom 10-åringen Henry, som oppsøker Emma Swan på 28-årsdagen hennes i Boston og hevder at han er hennes bortadopterte sønn - og barnebarn av Snøhvit og prinsen. Ifølge Henry unnslapp den nyfødte Emma forbannelsen gjennom magi, og det finnes en spådom om at hun skal returnere etter 28 år og redde dem alle. Swan tar det hele med en bøsse salt, men hun følger likevel med Henry til Storybrooke, for å gi ham tilbake til adoptivmoren. Uheldigvis viser moren seg å være den onde dronningen, i hvert fall sånn Henry ser det.
Emma er mer enn litt skeptisk til Henrys historier, men hun er også skeptisk til hans adoptivmor, og bestemmer seg for å bli en stund og holde dem under oppsikt. Da begynner selvfølgelig mystiske ting å skje.
Serien hopper mellom handlingen i Storybrooke og tilbakeblikk til eventyrland som utbroderer hva som egentlig skjedde mellom Snøhvit og prinsen, Pinnochio og Geppetto, og Timmy Gresshoppe og Rumleskaft.
Og mens vi kjenner igjen figurene, setter «Once Upon A Time» nye premisser for mange av de kjente historiene, tar sine egne vrier, og tvinner ikke minst alle trådene sammen.
Godtepose
Det er denne trådtvinneprosessen som er spennende å følge. For hvordan henger det egentlig sammen?
Spesialeffektene leverer under hva en kan forvente av en fantasy-TV-serie i dag, men det er heller ikke det som er det avgjørende i denne eventyrblandingen, som hovedsakelig er en godtepose av personportretter, intriger og drama.
For skuespillerne serverer over forventning. Emma spilles av Jennifer Morrison, kjent fra «House», og Ginnifer Goodwin, kjent fra filmer som «Walk the Line» og «Han er faktisk ikke interessert», er Snøhvit. Lana Parrilla spiller den akkurat passe slemme dronningen.
Og det hele er drysset med akkurat nok alvestøv til å få deg til å stirre videre.
INGVILL DYBFEST DAHL
Anmeldelsen er basert på de syv første episodene