Noe nytt. Noe gammelt. Mye fint.
Serges datters tredje burde vært nummerert som 2,5, ettersom albumet er like deler rester fra fjorårets røntgenstrålende «IRM» og liveopptak. Men den enes rest er den andres fest, som det vel egentlig aldri har hett.
Uansett er Gainsbourgs myke postpunktilnærming og kjølige nonchalante vokal selv i restopplag langt mer interessant enn Björks ipadapper og mer varige enn Kate Bush' fornemmelser for sne. Konsertopptakene er mindre viktige, selv om hun covrer Dylan på forkvinnelig vis.
Men nå som EP har blitt et foretrukkent langspillerformat, hadde de åtte nye holdt alene i massevis.
BESTE LÅT: «All The Rain»
TOR MARTIN BØE