(RCA / Sony)
Musikk å produsere avkom til.
Melankolsk R&B har vært greia i år. Da passer det greit med litt god, gammel A4-soul.
På sin syvende plate viser Hamilton at han fikser Boyz2Men-aktige ballader nesten like godt som blaxploitationflørtingen man hører i det flotte tittelsporet. Sangeren rører innom et cheesy nittitallssound uten et snev av ironisk distanse, men autentisiteten spikres av Babyface' fingre i produksjonen.
Anthony er ingen pionér, men stemmen er praktfull. «Writing On The Wall» er mest av alt en filler, men ligger lurt plassert rett foran den herlige, Stevie Wonder-aktige «Woo». En koselig men ganske alminnelig samling musikk som egner seg til babylaging.
SANDEEP SINGH