En elegant, men pratsom dvelende fortelling om tre intellektuelle menneskers teoretiske vurderinger av menneskelig lidenskap.
Om noen har tatt sex på alvor så er det psykoanalysens far, Sigmund Freud. Traumer i barndommen, drømmer og seksuelle fantasier er stikkord i menneskets dynamiske konflikter med seg selv, ifølge Freud. Metodene ble brukt av hans yngre kollega, psykiater Carl Jung. En av hans pasienter var Sabina Spielrein, innlagt for hysteri i 1904, og som langt senere selv ble ledende innen barnepsykiatrien.
Filmen handler om mennesker med høyt intellekt, skarpe analytiske evner, uredde i omgangstonen; personer som til en stor grad kjølig kan diskutere de hete lidenskaper de selv blir ofre for. Cronenberg («Crash», «eXistenz», «A History of Violence») er en regissør som aldri har vist angst for å pløye inn i menneskets mørkere sider. Her behandler han et komplekst problem direkte og klart, mer litterært enn handlingsrettet.
Knightley behersker balansegangen mellom hysteri, oppklarende selvinnsikt, innrømmelse av egen skamfullhet, lidenskap og ikke minst verdien av sine samlede kunnskaper.
Fassbender er nøktern tilbakeholden som Jung; mannen som i dragkampen mellom pasjoner og fakta hemmes og gremmes av sin besteborgerlige tilknytning. Med dempet tone og sedvanlig fast blikk bringer Viggo Mortensen inn reflektert tyngde inn i rollen som Freud.
I all vesentlighet bringer filmen god hjerneføde.
BORGHILD MAALAND