AV: Carl Petter Opsahl
Wesseltoft er en sjelden innovatør i norsk musikkliv, ikke en man forbinder med jazzens standardlåter. Når han nå gir seg i kast med et knippe melodier fra jazzens kjernerepetoar er det med en sterk søken etter å finne skjulte hemmeligheter i kjent stoff.
Tilnærmingen er puritansk og impresjonistisk. Noen ganger er det bare gjenskinnet av den originale melodien vi hører. Et eksempel er John Coltranes «Giant Steps», et svennestykke for saksofonister, som har fått en provoserende ro. Wesseltoft er ikke ute etter å vise teknikk.
I all nøkternheten er det likevel en varme her, som gir platen en meditativ glød.
BESTE LÅT: «Lament»