(Sony Music)
Stadig søvndyssende.
Susan Boyle har en fabelaktig stemmekraft, men har på sine siste to plater med få unntak unnlatt å avsløre nettopp denne gullstrupen. I stedet har hun dyrket det stille og pietetsfulle i en slik grad at hun har stått i fare for å bli anonym.
Også denne gangen sliter hun med å gi personlighet til låter fra blant andre Joni Mitchell og Depeche Mode - låter som hun i innleggsheftet hevder har betydd mye for henne i ulike perioder av livet, et liv som ikke alltid har vært like lett.
Det er synd, fordi følelsen av at Boyle ikke får hverken låter eller mulighet til å boltre seg slik vi vet hun kan, ligger bakom hver eneste tone her. Hun mangler rett og slett en kunstnerisk forløsning.
BESTE LÅT: «Return»
STEIN ØSTBØ