Johnny Depp har åpenbart forelsket seg i den beryktede og av og til glimrende journalisten, forfatteren og kultfiguren Hunter S. Thompson.
Han portretterer ham i «Frykt og avsky i Las Vegas» (1998). Og gjør det på sett og vis igjen i «The Rum Diary».
Paul Kemp er en ung journalist med forfatterambisjoner, som en gang på 60-tallet drar til «paradiset» Puerto Rico i Karibia for å jobbe i en tvilsom avis.
Ettersom Hunter S. gjorde det samme, kan vi vel trygt gå ut fra at dette er velprøvd forfatteroppskrift: Å egentlig skrive om seg selv.
Kemp (Thompson/Depp) har en svakhet for rus, mildt sagt. Han er dog ennå ikke et vrak - i motsetning til en del av hans kolleger.
Han er en liberaler og idealist et sted inne i seg. Men svakhet for rus og en kvinne, får ham til å bli en idiot. Sånn sett. Så når alvoret slår inn over idyllen, når de knallharde kapitalister står på spranget til å erobre det meste for sin egen vinnings skyld, er han egentlig sjanseløs.
«The Rum Diary» har materiale i seg til å bli en spennende fortellingsmiks med elementer av litt thriller, litt samfunnsrefsing, sensualitet og svett voodoo.
I stede blir det en slags juniorutgave av «Frykt og avsky i Puerto Rico», der den sanseløse fylla dreper det meste av interesse, virkelige konflikter, interessante karakter og sann eksentrisitet.
Johnny Depp er alltid verd å oppleve - skjønt han er på den lavere skalaen av seg selv her. Omgivelsene er eksotiske nok. Men et karikert fyllesvin som det den svenske (!) krim- og religionsreporteren (!!) Giovanni Ribisi fremstiller her, er helt bortkastet og utenkelig.
Det blir for lite av et drama, for snaut til røff komedie, for sparsomt til å skremme. Kort sagt: Fylla har skylda for at dette er blitt en bare middels interessant film.
JON SELÅS