NRK1 onsdager kl 19.45
Norsk forbruker-reality i 6 deler
I «Teenage Boss» går vi inn i familier med forbruksglade tenåringer, og gir dem ansvar for familiens budsjett for én måned. IT-gründer Shahzad Rana, kjent som dommer i «Skaperen» på TV 2, har rollen som veileder for de rådville. Men de skal «tenke sjæl».
Og det blir selvfølgelig tilløp til økonomisk kaos når en setter 15-16-åringer til å styre hyttesparing, klesinnkjøp og matbudsjett. Spesielt når det er tenåringer som serverer sitater av typen «Hva er boliglån?», ser ut som spørsmålstegn når Rana nevner «uforutsette utgifter», og spør vennene: «Har dere noen tips til hva jeg kan gjøre med den økonomigreien?».
Fordelen til «Teenage Boss» er at «Luksusfellen» på TV3 allerede har bevist at programmer om folks personlige økonomi engasjerer. Når NRK i tillegg ser ut til å ha latt seg inspirere av TVNorges «Gullungene», som ble en snakkis tidligere i år, er det flere elementer som tilsier suksess.
Det er bra at vi møter en variasjon av familier, fra 7-mannshusholdninger med au pair og 80 000 å rutte med, til alenemødre som sjonglerer 28 000 kroner.
Lydleggingen av programmet preges innimellom av så påtrengende innstendig spenningsmusikk over familiens diskusjoner at det nesten blir parodisk.
I oppsummeringen av de forskjellige budsjettpostene hadde det hjulpet med en grafisk eller skjematisk fremstilling for å illustrere resultatet. Når ungdommene bare ramser opp tall, blir ikke effekten så slående.
Men det er provoserende å se ungdommer som ikke har tjent en krone i sitt liv sutre over at de ikke får både bursdagsgave til 5000 OG ny Mac på et månedsbudsjett.
Det er også drøyt å høre foreldrene klage over barnas «skal ha, skal ha»-holdning, uten at de tar noen som helst selvkritikk for hvordan den holdningen har oppstått.
Programmet er mindre dramatisk enn «Luksusfellen», fordi vi vet at dette er en kortvarig test, men det er likevel underholdende å se rollebyttet, og hvordan ungdommen tar inn over seg at regninger faktisk må betales.
TV som provoserer ender ofte opp med å engasjere, samme hvor irritert man blir underveis. Eller selvfølgelig nettopp derfor.
Anmeldelsen er basert på de to første episodene.
INGVILL DYBFEST DAHL