Kærlighet i dur og moll

Det norske teateret:
«Kjære landsmenn- Mellom bakkar og Himmelbjerg»
Av og med: Herbor Kråkevik
Tekstbidrag: Vetle Lid Larssen, Arne Hjeltnes, Erik Ulfsby, med flere.
Regi: Eirk Ulfsby
Dramaturgi: Ola E. Bø
Musikalsk ansvarlig: Kjetil Bjerkestrand

I en forestilling som veksler mellom dur og moll, skøy og vemod, imponerer hun mer med utførelsen enn med det rent tekstlige.

Multitalentet fra Jondalen har fra sitt danske ståsted kastet et skrått glimt på hjemlandet. Hun gjør det mer med en kjærlig holdning enn med refs. Jeg hadde nok forventet skarpere lut fra en artist med så mye humor i seg. Enkelte av observasjonene er i overkant tradisjonelle og ville blitt nokså platte hadde det ikke vært for Kråkeviks eventyrlige evne til spille ut hele sitt register hva angår dialekter og parodier.

Med bravur tar hun ymse varianter av Norges lokale typegalleri på kornet gjennom en samtale der hun spiller ut et godt knippe dialekter fra sør til nord. Hun karikerer og parodierer, og er som snarest innom personer vi kjenner fra Herborgs univers, blant dem Ingvild Bryn og Kari Bremnes. Og ut av en liten pilt av en trønder skaper hun en nydelig liten rollefigur. Hun innbyr til julemiddag på Slottet med en fortreffelig variant av Mette Marit som byr på sørlandschips og Gin. Gjennom disse eksempler bekrefter hun sitt talent som komediespiller med musikalsk timing som solid ballast.

I Kråkeviks kunstnerisk åre ligger de side om side; humoren og det alvorsfylte poetiske vemod. Som hun så klart viser det ved forestillingens start; et bein i høye slagstøvler, og ett i høyhælte røde sko. I forestillingen veksler hun mellom disse elementene med samme inderlighet. Det er energi på høyoktan i hennes versjon av Valdresmarsjen, og med sin gåsehudfremkallende og enkle versjon av «Ja vil elsker» minner hun oss om sangens faktiske innhold.