Snurrig, egenrådig og veldig vakkert.
De to siste singlene fra Magnus Eliassen (også en halvpart av Sirkus Eliassen) har vært to oppsiktsvekkende fine elektronikapoplåter. Men de finnes ikke her, uten at det gjør så mye.Kjærlighetssorg drev ham bokstavelig talt til skogs med et telt, en gitar, en mikrofon og en lydopptager for å finne seg selv. Her er resultatet - en perlerad av nedstrippede og vakre låter, intenst personlige og drevet frem med oppriktig desperasjon i stemmen.
Tekstene rommer både søkende alvor og glimtvis en naiv humor med perfekt stoppeffekt. Hadde ikke Magnus Eliassen sunget på kav bodøværing, kunne vi bannet på at dette var en gjenoppstått Damien Rice.
BESTE LÅT: «Lær mæ å lev»
STEIN ØSTBØ