Alternativ jul.
Kate Bush på platemarkedet er en begivenhet så sjelden at det føles smålig å ikke slå hjul allerede før man har hørt platen. Dette gjelder også i 2011; det første året siden 1978 da vi er blitt begunstiget med to langspillere fra «popens Greta Garbo».
Det første, «Director's Cut», var en samling nyinnspillinger av materiale fra 1989-1993. Dette er syv helt nye sanger. Ikke en juleplate. Men et «konseptalbum», ja, med vinterlige motiver.Alle som satt pris på de lett «new age»-aktige pianoballadene på «Aerial» (2005) vil spise opp albumets første halvdel, bestående av tre sanger på henholdsvis 10, 11 og 14 minutter.
Høydepunktet av disse er «Misty», et taffeljazzete kvarter om sex med en snømann. De som husker hvordan Bush krystet erotikk fra en vaskemaskin på «Mrs. Bartolozzi» på «Aerial» vil kunne relatere. Singelen «Wild Man» er den eneste sangen som har noe med popmusikk å gjøre.
Om man da ikke regner med det snodige tittelkuttet, der skuespilleren Stephen Fry stikker innom for å liste opp 50 stort sett nykonstruerte ord for «snø».
«Snowed In At Wheeler St», en duett med Elton John, er albumets dramatiske midtpunkt. Men aldri har vel Kate vært nærmere scenemusikalens mer affekterte formspråk.
Tiltalende bisart. Uomtvistelig verdifullt. Men ikke i nærheten av så substansielt som «Aerial».
BESTE LÅT: «Wild Man»
MORTEN STÅLE NILSEN