Norge. Eventyr/familiefilm.
Regi: Arne Lindtner Næss
Med: Ane Viola Andreassen Semb, Johan Tinus Austad Lindgren, Toralv Maurstad, Per Chr. Ellefsen, Elsa Lystad.
Et blå-rødt samarbeid gjør verden til et bedre sted. I alle fall i nissenes land.
Fjellrose og Dreng, dronning og konge for henholdsvis blånisser og de røde nisser, er tilbake på det store lerret, denne gang i 3D. Naturlig nok gir 3D-effekten en dimensjon av susende magi som kler et eventyr tuftet på norsk nisseliv og trollskap i fjellheimen.
I så måte er den første norske helaftens spillefilm i 3D en vellykket affære.
Det er også de spenningsfylte sekvensene som klart fungerer best med skikkelig trøkk og driv. Den humoristiske biten går etter hvert litt på tomgang, og det blir litt mye hopp og tjohei med musikalsk tonefølge.
Den unge duoen Semb og Lindgren har vokst med rollene som Fjellrose og Dreng. De har klare trekk fra svenskenes Ronja og Birk, og fremstår som uredde forkjempere for å ta vare på folk og fe.
I dette tilfellet må de spore opp et magisk horn som har kraft til å temme været. En slik kraft er livsfarlig i hendene på grådige mennesker som vil selge dyrt kull til folk som fryser.
De nevnte mennesker tilhører filmens komiske elementer, men blir for karikerte til helt å slå an.
Toralv Maurstad som mosetusse er derimot et vesen som slår an! Med knirkende vestlandsstemme og kledelig mosegrodd klesdrakt skaper han en filmskikkelse verd å minnes.
Grunntonen i blånisse-universet som Gudny Hagen i sin tid skapte er intakt; det handler om mot og samhold, om å bruke hjertet på riktig måte.
Historien er enkelt fortalt, men mangler noe av rikdommen og variasjonen som gjør et eventyr stort.
I den dugandes veteranen Lindtner Næss' regi, er Blåfjell likevel en film som sprer varme og spenning, og som fint representerer tradisjoner fra en norsk eventyrtilhørighet.
BOGHILD MAALAND