Åndenes kammerpop.
Utgangspunktet for brightonkvintettens tredje er en sesong paranormalt overtrofjernsyn verdig. Albumet er innspilt i visstnok hjemsøkte bygninger og basert på gjendiktede spøkelseshistorier.
Nå innebærer dette hverken kreativ lommelyktføring eller kontaktsøkende klarsynte. Derimot klagende fiolindominert kammerpop av det stilltiende, men intense slaget.
Som helhet mystisk sterkere enn enkeltleddene, selv om låter og arrangementer etter hvert åpenbarer seg som sigøynermelankolske miniatyrer.
Uavhengig av at bandnavnet kan assosiere til et utopisk mareritt om at spøkelset aller helst tar turen gjennom Europa.
BESTE LÅT: «On A Certain Night»
TOR MARTIN BØE