Deerhunter-front får det endelig til alene.
Ikke videre sjokkerende at Bradford Cox' soloprosjekt fremdeles er et ferdigbygget indierockeverksted. Men 29-åringens tredje på egen hånd henger seg på snøvleskodda til alternative genier som Kurt Vile og The War On Drugs.
Og plutselig blir alt mye bedre.
Gjennom det obligatoriske kaoset av idéfragmenter og ekkoloops som soveromsutgivelser av en eller annen grunn alltid skal beleires av, trer overraskende effektive popperler med overskudd og vett i pannen fram.
Hverken komplisert, ensporet eller lettvint, bare nydelig og kontrollert skranglete - om det er lov å bruke så enkle ord om slikt.
BESTE LÅT: «My Angel is Broken»
TOR MARTIN BØE