.
(Island / Universal)
Kinofilmen og / eller julealbumet markerer ofte begynnelsen på slutten for fenomener av typen Justin Bieber.
Filmen om verdens mest berømte lugg kom tidligere i år. Her er kalkunen. Man undres: Kommer Biebermaniaen til å overleve 2012?
I første rekke: Kommer den til å overleve julen?
Tja. Bieber lever ikke av platene sine. (Han har strengt tatt til gode å gi ut et konvensjonelt album). Bieber dreier seg om snutter på YouTube og henførte sukk på Twitter. Musikken er det minst interessante ved ham.
Justin i julemodus låter eksakt like leviterende lettvektig som ellers om året. «R&B»-pop'en hans er florlett blodfattig.
(Den er også, til alle foreldres lettelse, ribbet for seksualitet).
Å høre ham er som å prøve å fange et snøfnugg med hånden. Opplevelsen er så flyktig at den nesten ikke har funnet sted.
Han skal imidlertid ha for å ikke utelukkende lene seg på rekonstruerte gamle slagere.
Hovedvekten av materialet her er nyskrevet.
Godt er det, for Justin har ingenting å tilføre svisker som «The Christmas Song» og «Silent Night». (Hvem har?).
Da går det bedre sammen med Tante Mariah (Carey) i spretne «All I Want For Christmas Is You», eller onklene Boyz II Men.
Duetten med Busta Rhymes, en «nytolkning» av «Little Drummer Boy», låter dog som et overgrep.
BESTE LÅT: «Only Thing I Ever Get For Christmas»
MORTEN STÅLE NILSEN