SCI-FI / THRILLER
«IN TIME»
USA. 11 år. Regi: Andrew Niccol
MED: Justin Timberlake, Amanda
Seyfried, Olivia Wilde Cillian Murphy,
Vincent Kartheiser
Det er lett å mistenke at «In Time» er laget bare for å kunne skrive alle tid-relaterte ordtak om til billige ordspill i manuset.
I «In Time» er tid bokstavelig talt penger. Når du fyller 25, begynner klokken din å tikke.
Hvert menneske har en lysende digitalklokke på armen, som fylles på når du jobber, låner eller stjeler fra andre. Husleie, mat og bussbillett betales i timer og dager. Tid er valutaen alt omsettes i.
Uttrykk som «Har du et minutt?», «ikke kast bort tiden min» og «tiden er ute» blir selvfølgelig flittig brukt.
«Minuttmenn» er ute etter å stjele tid fra andre og den verdenens politi, tidsvokterne, «holder øye med tiden».
I ghettoen lever man fra dag til dag, mens de rike i andre tidssoner kan ha hundreår å ta av. Ingen ser eldre ut enn 25, men har du tid nok, kan du leve evig.
Justin Timberlake er Will Salas, en hardtarbeidende sliter med moralsk integritet. Når han sier han ikke har tid til kjæreste, er det fordi han faktisk ville dødd om han prioriterte det framfor å jobbe så mange skift som mulig.
Men etter å ha reddet en villfaren riking fra minuttmennene, får han hundre års levetid i gave. Og blir dermed fritt vilt. En klassereise gjennom tidssoner fører Will til arvingen Sylvia Weiss (Amanda Seyfried), som har så mye tid at hun holder på å kjede seg til døde.
Når han så blir beskyldt for tidstyveri, tar han Sylvia som gissel og begir seg ut for å utjevne befolkningens levetid.
Regissør og manusforfatter Andrew Niccol har tidligere levert både interessante fortellinger og regigrep med skremmende samfunnsvisjoner. Han skrev «Gattaca» og «The Truman Show», og regisserte den førstnevnte.
«In Time» blir derimot stående som en uforløst god idé.
Det som er et friskt konsept trekkes ned av en dialog som bugner med banaliteter, som «sinnet kan være utslitt selv om kroppen ikke er det», og «for at noen få skal være udødelige, må mange dø».
I denne verdenen kan folk løpe i timesvis uten å produsere en eneste svettedråpe, om man svømmer ut i et hav med store bølger, blir det til småkrusninger i tide til romantikk, og Seyfried kan kunsten å sprinte på både tak og asfalt i tolv centimenter høye hæler. Jada, det er sci-fi, men uten forsøk på forklaring blir det distraherende inkonsekvent.
Ansikter vi er vant til å se på TV-skjermen, som Johnny Galescki fra «Big Bang Theory», viser nye sider, mens Vincent Kartheiser omtrent gjentar sin rikmannsarrogante rolle fra «Mad Men».
Timberland leverer lavmælt filmen gjennom, mens Seyfrieds rolleprestasjon blir en pappfigur av «stakkars lille rike pike». Cillian Murphy lykkes nok en gang i å formidle en ufordragelig type, men også hans rollefigur blir stående som en halvkvedet vise.
Det er tidvis flott å se på, men i sum blir «In Time» bortkastet tid.
INGVILL DYBFEST DAHL