«I mørket er alle ulver grå» er den tiende filmen i en serie på 12. Og det er første gang den drar utenlands.
Det handler om internasjonal våpenhandel denne gangen. I utkanten av Bergen går en våpenfabrikk i lufta. Mange blir drept, blant andre, vargs gamle venn, Afghanistand-veterane, som har sin helt spesielle bakgrunnshistorie.
I sjokkbølgene etter eksplosjonen sprer dramatikken seg, og Varg og hans gravide kjæreste, Karin, blir rammet direkte.
Så det er en svært personlig engasjert Varg som drar til Ungarn og Budapest, med langt mer enn rettferdighetssans i bagasjen; han er på hevntokt!
La gå: Dette kunne bli riktig ute av proposjoner. Men blir det ikke. Det blir en drivende spennende, nokså innfløkt, men hele tiden holdbar historie, proppfull av dramatisk action, som ikke går utenfor grensene til det godtakbare i en sjangerfilm som dette.
Det finnes mye god filmhåndverk i Ungarn. Det er utnyttet med overbevisning. Det blir ingen falsk og påklistret utlendighet, dette. Men en historie der mål, mening og midler er freskt og proft sydd sammen.
Skuespillerne leverer godt. Trond Espen Seim er blitt helproff på dette, og unngår denne gang den smule tretthet over serierollen sin, som vi vel har sett enkelte ganger.
Mot ham leverer Jon Øigarden strålende. Og Bjørn Floberg hever øyelokkene noe mer som politimannen Hamre. Jonathan Espolin Johnsen er dertil en effektiv jævel!
Lene Nystrøm og Ane Dahl Torp har adskillig mindre å spille på. Men særlig Dahl Torp er tvilsom nok!
Det største problemet er replikkene i kortere sekvenser; de avleveres som barske postulater mer enn som dynamisk dialog.
Likevel er det intet som står i veien for å konstatere at dette er strålende krim-underholdning. Veum drar utenlands; det bør overveies med denne filmen, også - ikke minst i blodsporene til «Hodejegerne», som i sommer presterte å havne på kinotoppen i et land som Danmark.
Her gjelder det å smi mens likene er varme!
JON SELÅS