Finskåret gitaridyll
For dem som felte tårer i en eller annen form da R.E.M. endelig innså at deres omløpstid for lengst var over, bør denne New Jersey-kvartetten mer enn fylle tomrommet. Deres andre album er lysere, lystigere og tilnærmer seg refrenger ikke ulikt slik Michael Stipe frontet dem for tjue år siden. Dessuten er referansene til så vel Teenage Fanclub og deres foregangsmenn i Big Star vel så inderlig til stede. Enkelt og uoriginalt, ja visst, men enkelt og uoriginalt betyr ikke simpelt. Subtile, melankolske mekanismer gjør dette til jovial og harmonisk gitarpop for optimister. Og slikt har ikke hatt så optimale vekstvilkår på lenge.
BESTE LÅT: «It's Real»
TOR MARTIN BØE