Gøy på landet med hopp og sprett, men «Footloose» anno 2011 har ikke samme effekt som originalen fra 1984. At ungdom ikke får møtes for å danse, virker mer kuriøst enn troverdig. Originalen red på en bølge av dansefilmer med energiske ungdommer i sentrum. Ut fra det kriteriet blir årets «Footloose» mer dusinvare enn originalitet.
Men dansegleden er det lite å si på. Mye energi og ladet sensualisme er det også i møtet mellom rebellen fra storbyen (Wormald) og den frustrerte bygdejenta (Hough), selv om deres kroppslige uttrykk, blant annet gjennom dansen, er bedre enn de verbale utbrudd.
BORGHILD MAALAND