Oslo Fashion Vik.
Lite å si på gjennomføringsgraden til Montée-bassist Maya når hun solodebuterer med bok, fotoutstilling og vinyl. Mest hjelp får hun fra en jevngammel trommemaskin (begge er 1980-modeller) som den gang slo takten til alt fra Prince til Human League.
Med nonsensfransk tittel og ublu retrofuturisme er dette like deler tidskapsel og haute couture, men enklest oppsummert som kjølig synthfunk. Ikke ulikt flere av åttitallets store genier.
Hun synger dessuten overraskende bra.
Men det er en viss mangel på øyeblikk som overbeviser om at dette er noe annet enn konseptuelt lekkert gjennomført.
BESTE LÅT: «So Much Love»
TOR MARTIN BØE