Nanni Moretti er en filmskaper som lager samtidssatire for et folk som virkelig fortjener det, og ære være ham for dét. Sist gang var det Berlusconi («Il Caimano»), denne gangen er det selveste Paven i Rom som havner under italienerens lupe.
Morettis blikk blir imidlertid hakket for ærbødig - og de billige lattertiksene litt for mange til at «Vi har en pave» blir satire som virkelig sparker. Utgangspunktet er spennende nok: I dét han skal motta verdens hyllest som nyutnevnt overhode for den katolske kirken på Petersplassen bryter Paven sammen. Stappfull av frykt og paranoia for å ikke være stor nok mann for oppgaven stikker han av, etter først å ha søkt råd hos en psykolog. Humoren består i de mange dekkoperasjonene Pavens rådgivere må gi seg i kast med for å pynte på sannheten.
Noe er morsomt, for mye er for godslig og plumpt til å påkalle de store latterkulene, selv om jeg vil tro utbyttet er større dersom du både er katolikk og italiener. Det Moretti ønsket å si om den gamle mannen og tvilen drukner dessverre i lett komedie. Paven blir vasende rundt i Romas gater på egenhånd i det som er den egentlig interessante delen av historien her.
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN