(Naive / Playground)
Guilty-yacht-pleasure-rock.
For de av oss som får mareritt av tanken, er det tungt å innrømme det følgende: Franske Anthony «M83» Gonzalez klarer ikke bare å revitalisere saksofonen som popmusikkens fremste soloinstrument, men fråtser uhemmet i naiv glatthet. Angrep på lytterens motforestillinger har alltid styrt romantikernes episke drømmepop, men på årets dobbeltalbum strekkes panoramaet helt ut.
Totalt fravær av musikkmoralske skrupler og tidsbegrensninger gjør det til en fornøyelig guilty pleasure. Savnet etter virkelige høydepunkter, og ikke bare antydninger av grandeur er riktignok noe påtrengende. Heldigvis er det bare en drøm.
BESTE LÅT: «Wait»
TOR MARTIN BØE