(Propeller / Universal)
For mange gode innfall for sitt eget beste
Dette tidligere enmannsprosjektet (derav bandnavnet) har i løpet av fascinerende kort tid blitt noe større enn seg selv på alle måter. Deres snurrige og nerdete hoppelåter med utagerende falsett er moro, men ikke i enorme doser. Spredd over en drøy time blir det direkte anmassende.
Synd, fordi eksilhedmarkingene lager i utgangspunktet intrikat frihetspop som fortjener å bli spilt lenge og hjertelig. Litt mange oppskriftsmessige volumformularer av typen lavt-lavt-HØYT gjør dem mer til et brusende og morsomt barneselskap, enn den virkelig berusende popfesten dette kunne ha vært.
BESTE LÅT: «With My Hands Covering ...»
TOR MARTIN BØE