«Resident Evil»-regissør Paul Anderson har løftet den franske ridderlige fortellingen til Alexandre Dumas til nåtidens actionverden. Riktignok lar han både d'Artagnan, de tre musketerene og de handlekraftige damene svinge seg høyt og lavt i lekre tidsriktige kostymer (Ludvig 13. tid på 1600-tallet), men filmen for øvrig har lånt effekter fra x antall actionfilmer, alt fra Bond-filmer til Østens dvelende fektekamper i luften, samt en Jovovich i Lara Croft utgaven av den intrigante Milady. Det er ingen tvil om regissørens sans for effektiv utagerende visuell lekenhet.
Den menneskelige siden av det hele, er det verre med. Musketer-trioen MacFadyen, Evans og Stevenson står frem som kule kiser med ironisk snert i replikkene. Men de fortoner seg likevel mer som karikaturer enn sjarmerende karakterer. Unge Logan Lerman som D'Artagnan fekter godt fra seg, men i likhet med sine kårdesvingende kompiser, overbeviser han ikke som modig sjarmør i kongens tjeneste. Til det er han for anonym.
Med jevne mellomrom lages det filmer og TV-serier om bravadene til musketerene. Dumas fortellinger fra 1600-tallet er skrevet i 1840-årene. At historiene formidles med den til enhver tid tidsriktige uttrykk er naturlig. Fortellingens grunnleggende intriger, spenning, begjær og eventyrlige fantasi innbyr til det. At man nå bruker det tredimensjonale og ymse actioneffekter for alt det er verdt, er på sin plass. Men mengden av påfunn vitner om en noe tøvete tilnærming til riddereventyret.
BORGHILD MAALAND