ALBUM: POP
Aqua: «Megalomania (Universal)
Det gir ingen mening å «kritisere» Aqua på lik linje med andre utøvere av de skjønne kunster.
Dog. Tragedie pluss tid er komedie, sies det, så bandet hvis «Barbie Girl» nylig ble valgt til «1990-tallets verste sang» av bladet Rolling Stones lesere, kan ta det med den største ro.
I dag er irritasjonen de medfører kun for en liten kløe å regne.
Denne kløen kan sågar sies å være på grensen til «søt».
Når de nå kommer tilbake, tilbake, tilbake har de klokelig nok ikke oppdatert «soundet» sitt nevneverdig.
Aqua dreier seg fortsatt om evinnelig «eurodance», uberørt av nyere trender på dansegulvet.
Det vil blant annet si at de fremdeles er mer melodiske enn konkurrentene i det samme markedet.
Det nye er et mer vulgært (av Aqua misforstått som «modent») sexfokus i tekstene og fremtoningen. «DJ, DJ on the floor / who's your slutty little whore», synger Lene Nystrøm, med en stemme som får Britney Spears til å høres ut som Maria Callas, i «Dirty Little Pop Song».
Groupie-oden «Sucker For A Superstar» er heller ikke subtil. Vi har allerede stiftet bekjentskap med den «kontroversielle» «Like A Robot».
Nå bør man ikke opptre prippent på grunnlag av noe så teit som Aqua-tekster.
De nye sangene er dessuten ikke ment for 13-åringer, men de som var 13 da Aqua i sin tid (1997) debuterte.
Altså folk som nå er voksne. Det er bare det at effekten er klein; som å bivåne et middelaldrende ektepar gå til innkjøp av lakk og lær i en sexbutikk i et forsøk på å «piffe opp» sexlivet.
Forbløffende mange av refrengene setter seg uansett i hjernebarken, likt toalettpapir som klistrer seg til skosålen.
Og på sitt beste har Aqua et melankolsk drag i melodiene som må sies å være særegent skandinavisk.
Vil noen ha dem i 2011?
Vanskelig å si.
De har gjort sitt beste for å tekkes oss, i hvert fall.
BESTE LÅT: «Playmate To Jesus»
MORTEN STÅLE NILSEN