Filmadapsjonen av den voldsomt populære romanen om kvinnelig mot på tvers av hudfargene i et rasistisk Mississippi på begynnelsen av 60-tallet vil nok ikke skuffe mange av bokkjøperne. Skaperne av Barnepiken gir nemlig folk det de vet dem vil ha. De har laget borgerrettighetsdrama i «widescreen»-format slik vi husker dem fra 80- og 90-tallet («Stekte, grønne tomater», «Purpurfargen» er stikkord her)- og som skapt for diskusjon hos Oprah på 2000-tallet.
Men de bidrar med unødig mye drahjelp på veien: Under ett minutt presentasjon av de hvite damene er dét som skal til for å vite hvem du skal «heie på» de neste to timene. En scene hvor Emma Stone gjør triumferende entré hos sin kommende arbeidsgiver lokalavisen er betegnende. Bryce Dallas Howards biske overklasserasist er malt med like bred pensel fra første bilde.
De fargede hushjelpene skildres med få negative trekk, og er snublende nær stereotypiene vi kjenner fra amerikansk film siden 70-tallet, men glitrende skuespillere gjør det de kan for å nyansere. Et strålende unntak den nyrike bimboen Fru Foote - ømt tolket av Jessica Chastain - en karakter som overrasker og utfordrer fordommene.
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN