Nesten fantastisk.
Ja. Gi oss norsk rock med ambisjoner om verdensherredømme og en stortromme å slå på.
Lillesands Heroes & Zeros' mørke øs og alltid tilstedeværende aura av ekstrem dyktighet er, bassistbytte eller ikke, så visst intakt på bandets mest tilgjengelige, velkomponerte og elektroniske album. Et glanset stykke studioarbeid som nok en gang slekter på Muse og The Killers, Radiohead og Motorspycho. Med My Bloody Valentines ulende sentrifugalkraft i blodet.
Navnedroppingen i forrige avsnitt illustrerer bandets eneste svakhet: De føles fremdeles mer som en usedvanlig vellykket legering av glimrende forbilder, enn noe helt for seg selv.
BESTE LÅT: «Amputee»
MORTEN STÅLE NILSEN