- Alt som lages av film må kunne ses av 13-åringer uttalte actionregissøren Jon Favreau sommer, i et hjertesukk over tingenes tilstand for kinofilmer i Hollywood. Frykten for å tape penger fører til minimal sjansetaking.
«Crazy Stupid Love» er dessverre en del av problemet - ikke løsningen - og fremstår kroneksempel på bortskusling av bra ressurser. En romantisk komedie med ønske om å appellere til flere generasjoner billettkjøpere - med en «best of» rolleliste satt sammen med favoritter for hele familien . Samlivstrøbbel i de amerikanske middelklasseforstedene er tematikk som har fascinert meg på film lenge.
«Crazy Stupid Love» er fryktelig utvannet og oppspjåket variasjon av temaer langt bedre behandlet i «American Beauty». Steve Carrell er den ufikse forsikringssjefen (gjør det gjenkjennelig: karakteren er nært beslektet med den Carrell gjorde i «40 year old virgin».) som dumpes av kona - og havner på "bli ny"-uke hos playboyen Gosling. Samtidig ulmer det hormonelt i hjemmet han forlot..
Den første timen byr enkelte på vittige og velskrevne utvekslinger mellom den dølle og den kjekke - dog uten at man noen gang tar de to for å være noe annet enn figurer i et filmmanus. Det flyter fint, like lite høytidelig som i en Apatow-komedie. Resten av familiens kjærlighetstrøbbel utforskes langt fra like lekent - og et par av karakterene og handlingstrådene er overflødige. Retningen filmen tar etter den lovende «bromance»-åpningen er like skuffende som den er forventet - etter å ha sett den romantiske komedien i fritt fall de siste ti årene: Via oppjaget farse og rakt inn i guffen sentimentalitet. Så langt fra crazy det er mulig å komme.
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN