Mesterlig igjen.
Det skulle knapt være mulig å overgå foregående «Crack The Skye» - den var jo en instant klassiker - men allerede singlen «Curl Of The Burl» avslørte et Mastodon i toppform.
Og resten av «The Hunter» tangerer faktisk forgjengeren i monstrøs kvalitet.
Den bør være Mastodons endelige steg opp på de samme storarenaene som ett av deres åpenbare forbilder, Metallica.
Der «Crack The Skye» var en hyllest til trommis Brann Dailors døde lillesøster, har også «The Hunter» et tragisk bakteppe.
Jegeren i platetittelen henspiller på Brent Hinds' bror som døde av hjertesvikt under en jakttur idet Mastodon var i studio for å spille inn platen.
Og selve tittelkuttet er da også denne platen i sin reneste essens - brennende desperat, mørk, episk og hjerteskjærende på samme tid.
Ellers er prog-elementene definitivt til stede også denne gangen, men de er strammet betraktelig inn for å gi rom for bandets patenterte aggro-riff.
Samtidig varter Mastodon opp med enkelte triumferende, knyttneven i været-refrenger - gjerne i strak overgang fra rasende partier på grensen til pønk («Blasteroid»).
Og sjelden har vel en metalplate blitt avsluttet med et mer majestetisk droneriff enn det som blir liggende i evige sirkler i bakhodet på «The Sparrow».
Det er bare å la seg imponere på ny - spill høyt!
BESTE LÅT: «The Hunter»
STEIN ØSTBØ