Det handler om en usedvanlig formlete dyrepasser i en dyrehave, som sliter bestialsk med kjærlighetslivet. Hvem kan gi råd? Jo, dyrene!
Javel: Ikke så få barn vil fryde seg over snakkende dyr, slapstick-scener og teknisk godt gjenomførte tricks; det ser virkelig ut som dyrene er så menneskelige som de fremstilles.
Så kan man alltids spørre seg: Er dette dyremishandling?
Antakelig ikke. Men for meg blir det pinlig smakløst; Hollywoods evige evne til å tilpasse enhver skapning sitt eget, «muntre» behov.
På den annen side: Filmen er godmodig. Hovedpersonene er snill, men irriterende. Hva som skal skje, forstår man fem minutter inn i filmen, hovedpersonen kun fem minutter før slutt.
Så alt i alt tror jeg adskillig barn også vil reagere som meg: Dette er nokså dustete, dyrisk dill.
JON SELÅS