Den finske raringen Aki Kaurismäki insisterer på at han har laget den samme filmen i 30 år. Han må gjerne fortsette ufortrødent i 30 år til hvis han fortsetter å komme opp med underfundige, varme filmer som «Le Havre».
Universet er lett å kjenne igjen, drapert i 50-talls retro-stil. Barene er kopier av den Kaurismäki selv driver i Helsinki, og frekventeres av gamle rockabillygubber med Elvis-sveis, Johnny Thunders-kopier dypt nede i femte øl, gangstere og kriminaletterforskere i hatt og frakk. Godhjerta slubberter, alle som én. I sentrum for det hele en forsoffen tidligere forfatter, nå skopusser i de mer uglamorøse områdene av den franske havnebyen. Han får sin sløye tilværelse snudd opp ned da unggutten Idrissa, illegal innvandrer fra Gabon dukker opp i havnebassenget.
Kaurismäki kaster betente dagsaktuelle politiske temaer og noe som ligner thrillerelementer inn i sitt stiliserte og ganske urealistiske univers - og lykkes storligen. Med skakk humor, sikre pek til filmhistorien og en genuin varme for alle filmfigurene han gir oss. Bra folk, veldig bra film!
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN