«Warhammer 40.000: Space Marine» handler egentlig bare om én ting, nemlig å meie ned horder av fiender. Variasjonen ligger i hvilken farge disse har, og hva slags metode du velger å utføre nedmeiingen på.
Riktignok ligger det en historie bak det hele. Man spiller som Kaptein Titus, en hardhaus av en ultramarine med tøffe arr og en rustning som er så vanvittig drøy at totalvekten må ligge på omtrent det samme som et mellomstort fjell.
Spillanmeldelse: «Deus Ex: Human Revolution»
Titus beordres sammen med sine to ultramarine-kolleger å sikre en eksperimentell «War Titan» på en planet som er under invasjon av orker. Underveis blir det slagkraftige laget kontaktet av en inkvisitor som trenger hjelp til å aktivere et helt spesielt våpen som skal slå ut alle orkene.
Uten å avsløre for mye, for det er visst meningen at det skal være en plott-tvist, så går ikke alt etter planen. Snarere enn å utslette orkene, strømmer det på med demoner og chaos-marines fra en annen, lite trivelig dimensjon.
Plottet er omtrent like originalt som kneipbrød med brunost, men gjør nytten som en funksjonell birolle til de herlige kampsekvensene som «Warhammer 40.000: Space Marine» faktisk dreier seg om.
Titus kan til enhver tid bære ett nærkampsvåpen og fire skytevåpen. Nærkampsvåpnene inkluderer en motorsag, en kjempestor øks og den heftige krigshammeren. Sistnevnte er klart best, men begrenser valgmulighetene av skytevåpen til pistol og maskingevær.
Det er litt synd, for da går du glipp av blant annet to ulike skarpskytterrifler, et pulsgevær og en fjernstyrt granatkaster.
Til gjengjeld er det kanskje nærkampene som er det mest tilfredsstillende i «Warhammer 40.000: Space Marine». Kontrollene er ikke akkurat kompliserte, både motorsagen, øksen og hammeren svinges stadig heftigere og med større kraft når du høyreklikker for andre, tredje og fjerde gang.
Dog har du muligheten til å for eksempel dundre hammeren i bakken, slik at fiender rundt settes midlertidig ute av spill, eller gjennomføre ekstra brutale drapsmanvøre som fyller opp helsemåleren din.
Når du har slaktet ned nok slemminger, fylles dessuten raseri-måleren, som kan utløses for midlertidig skadebonus og selvheling.
Aller morsomst er det allikevel når Titus får tilgang på rakett-ryggsekk. Det er ikke særlig ofte, og det varer ikke særlig lenge, men det er særdeles tilfredsstillende å se hvordan fiendene blir kastet bakover når Titus dundrer i bakken.
Det kunne nok vært flere slike segmenter, for det blir mye repetisjon av ganske like kamper. Man har heller ikke særlig mye frihet, énspiller-kampanjen er så linjær som det går an og temmelig snau. De fleste vil bruke en syv-åtte timer, iallefall hvis de ikke spiller på altfor høy vanskelighetsgrad.
Man blir neppe særlig mye smartere av å spille «Warhammer 40.000: Space Marine», men det er et solid actionspill som leverer der det gjelder.
ANDERS BJERRING
Følg meg på Twitter!
PS: Spillet er testet til PC. Flerspillerdelen er ikke testet, da serverne ikke var oppe under testperioden.
WARHAMMER 40.000: SPACE MARINE
Plattform: PC, PS3, Xbox 360
Genre: Action
Alder: 18+
Utvikler: Relic Entertainment
Utgiver: THQ
Mer info