Treenighetens assosiasjonskart
San Fransisco-duoen hadde noe ubestemmelig deja vu'sk over seg allerede på 2009-debuten. Det har herrene styrket betraktelig på årets oppfølger, der til og med tittelen høres ut som noe som kunne ha kommet ut for 28 år siden. Dessuten forsyner de seg fra et nøye studert triumvirat av inspirasjonskilder, der Teenage Fanclub-pop og udefinert progmetal kastes sammen med tidlig shoegaze.
Tidvis nesten parodisk likt, men sjarmerende og besnærende kaotisk i uttrykk og oppbygging.
Selv om de har de blitt dyktigere musikere og bedre låtskrivere, er fremdeles ikke potensialet til jentene realisert.
BESTE LÅT: «Saying I Love You»
TOR MARTIN BØE