For tusenvis av år siden kjempet to guder mot hverandre i en heftig kamp. Med hvert sitt samtidige dødelige angrep på motstanderen stivnet de til statuer. Etter lang tid utviklet det seg like greit mennesker på den ene guden og maskiner på den andre.
I nåtiden er det full krig mellom mann og maskin på de gigantiske gudekroppene. Mens maskinene anser menneskene som fine forretter, har menneskene kun ett våpen som kan gjøre skade på motstanderen.
Våpenet det er snakk om er sverdet Monado. Det er noen mystiske krefter som bor i sverdet, og som gutten Shulk får du spille med disse kreftene.
I kampens hete styrer du deg selv og sverdets magi, men i tillegg får du - gjennom noen lure interaktive løsninger - styre lagkameratene dine på en ukomplisert måte. Det hele koker ned til et spennende system som gjør at man oppsøker kampene.
Det er mange små detaljer som gjør spilleopplevelsen i «Xenoblade Chronicles» minneverdig. Et enkelt - men ikke fordummende - hjelpesystem kommer godt med, en mengde sideoppdrag gir god avveksling fra hovedhistorien, og muligheten til å styre om det er natt eller dag (og følgende, at mennesker og fiender bare kan møtes i visse deler av døgnet) skaper et omfattende spillunivers.
Og universet er stort. Og vakkert. Pluss på herlig musikk, og bildet er nesten komplett. Det eneste som legger en demper på dette drømmebildet er noen påfallende klisjéer i dialogene, og like påfallende klisjéer i handlingen.
Likevel, det er noe med «Xenoblade Chronicles» som bare må oppleves. Det er en liten perle av et spill.
Følg meg også på Twitter!
PS: Ragnhild Solberg (21) er fersk anmelder i VG. Hun bor i Trondheim og studerer ved NTNU. Hennes første spillminne er «Blues Brothers» i pixlete 2D, og hennes favorittspill er «Final Fantasy VII», «Final Fantasy IX», «Starcraft» og «Suikoden II».
XENOBLADE CHRONICLES
Plattform: Wii
Genre: Rollespill/Eventyr
Alder: 12
Utvikler: Monolith Soft
Utgiver: Nintendo
Mer info