(Razzia)
Goodbye Saferide?
Annika Norlins ærlige og vondtriste betraktninger fungerer også anglofilt, tross skyggen av andre skandinavers håpløse engelskforsøk (jeg ser på dere, Kent, Imperiet og ikke minst Seigmen). Hovedsakelig identisk med «Facit», fjorårets lille popmelankolske mesterverk, kan dette forenkles som et tungsindig Hello Saferide, jämtlendingens naivsøte engelske prosjekt.
Språkskiftet duser til tider kontrasten mellom tekst og de Smiths-lettsindige arrangementene, uten at helheten blir merkbart svakere. Derimot kan man betvile Hello Saferides videre eksistens. Hvilket er det eneste negative ved et album, som selv om det ikke er like nært, står sikkert (sic), uavhengig av tungemål.
BESTE LÅT: «The Flu»
TOR MARTIN BØE