«
Det handler altså om en film som i form, innhold og virkemidler søker langt utover den rettlinjede historiefortelling, med ambisjoner om å belyse noen av tilværelsens mest grunnleggende temaer.
Øyeblikkelig merker man at dette verket vil bli stående i svært mange år, selvstendig og tidsuavhengig. Og alt dette turnert med en tøylet dristighet visuelt, temamessig, i dialog og lyd som bare en utpreget visjonær og håndverksmessig dyktig regissør kan få til.
Høres dette voldsomt ut? Det er voldsomt! Utgangspunktet er en ung gutts oppvekst i et uvanlig middelklassehjem på 50-tallet. Autoritær far, kjærlig mor og to yngre brødre.
Hele tiden veksler tidsperspektivet. Gleder og sorger rammer familien. I nåtiden møter vi en preget, voksen mann - unggutten 40 år etter.
Spørsmålet er: Hva formet oss, hva gjorde at vi ble som vi ble, hva er arv og hva er miljø? Hva vil det si å være mennske?
Mallick går særdeles grundig til verks: Han starter like godt med skapelsen, fortsetter med universet og går innom atomenes myriader.
De bibelske referansene er tallrike. Sentralt står Det gamle testamentets historie om Job, mannen som elsket Gud mer enn noen, men som blir fratatt alt, fordi Gud havner i et temmelig smålig og brutalt veddemål med Satan: Vil Job elske Gud like mye, dersom han blir fratatt alt?
Historien om Job er en av menneskelighetens og religionenes grunnmyter. Et annet grunnproblem i samme gate er dannelsen og tolkningen av den menneskelige og religiøse autoritet, i kristendommen klares og renest formulert i begrepet (og bønnen) Vår Far.
Malick griper dypt og han griper bredt. Visuelle fabuleringer videretolker den realistiske fortellingen, fødselsøyeblikket danner det stadige utgangspunktet for menneskets potensiale både til god og ondt - ledsaget av mektig klassisk musikk; Smetana, Brahms, Bach, for eksempel.
Dette er fjetrende. Og krevende. Og ikke aldeles feilfritt: Patosen koker over her og der.
Men stor filmkunst? Utvilsomt!
JON SELÅS