Nytolkende musikkhistorie.
På overflaten er det ikke de store ulikhetene mellom denne kvartetten og Kurt Vile. Selvsagt ingen overraskelse, siden mannen med røykringer i glorien er et tidligere medlem.
Philadelphianerne har tilsvarende henfallenheter til Dylan, Springsteen og Petty, men prøver ikke å være like mumlemystiske.
Deres andre album er betagende dust og lakonisk snøvlete, både i ord, toner og omslag. Legg til en Kevin Shieldsk fascinasjon for romklangbokser og snirklete gitarsoli, og vi har en original - men samtidig familiær og fremoverlent - historieleksjon i foreningen av elektronikk og gitar.
BESTE LÅT: «Your Love is Calling My Name»
TOR MARTIN BØE