Den «urbane cowboyen» Glen Campbell (75) byr oss et befriende lite morbid farvel.
Mange vil huske Glen Campbell som den fløyelsrøstede husmorfavoritten - han med den mandige kjeven, kløften i haken og de storsnippede, blomstrete skjortene under den beige dressen - fra det sene sekstitallet og tidlige syttitallet.
Det er rimelig, all den tid epoken avstedkom sofistikerte, mystiske radioslagere av typen «By The Time I Get To Phoenix», «Wichita Lineman» og «Galveston».
Enda flere vil smile når Campbell tar sats for det triumferende refrenget i «Rhinestone Cowboy», giganthiten fra 1975 som ble signaturmelodien hans.
Dette refrenget har han nå problemer med å huske teksten til. «Like a star-spangled radio!», synger Campbell til journalisten i et ferskt intervju i Rolling Stone. Det skal være «rodeo».
Artisten har Alzheimers sykdom, og «Ghost On The Canvas» er avskjedsalbumet.
Som sådan er det befriende lite morbid. Campbell har ikke falt for fristelsen å lage Rick Rubinsk dødspornografi à la Johnny Cash' utallige «American»-album.
Platen er snarere et musikalsk kompendium over en karriere som har vært mer mangefasettert enn mange er klar over: Gitarspillende sidemann på en drøss femti- og sekstitallsklassikere. Turnémusiker for Beach Boys. Samt altså den «urbane cowboyen».
Campbells mest fornemme samarbeidspartner, komponisten Jimmy Webb, bidrar ikke. Men The Replacements' Paul Westerberg har begått to glitrende imitasjoner av den pregnante, banjokneppende og strykerinnsvøpte balladestilen hans på tittelkuttet og «Any Trouble» - komplett med telegraflyder i arrangementene og ørkentopografisk landskapsfølelse.
Campbells egne «Thousand Lifetimes» og «There's No Me» lykkes, de også.
Vignettene som binder platen sammen, og den lytefrie produksjonen, bidrar til et sømløst voksenpopalbum.
Dersom det fremdeles hadde eksistert en velfungerende platebransje, ville det solgt i bøtter og spann.
BESTE LÅT: «Ghost On The Canvas»
Visste du at:
Glen Campbell spilte «Matt Damon-rollen» i den originale «True Grit» («Jente med mannsmot», 1969), som ble nyinnspilt av regissørbrødrene Joel og Ethan Coen i fjor? «Jeg var så amatør at jeg presset John Wayne til å være så profesjonell at han vant Oscar», har sangeren uttalt.
Hør også på:
Litt for sent for ham, akkurat i tide for oss: Gode venner hjalp Roy Orbison (1936-1988) å rekonstruere følelsen fra glansdagene på albumet «Mystery Girl» (1989). Sangeren døde bare måneder før det ble utgitt.
MORTEN STÅLE NILSEN