Roman 375 sider. Kr. 399. Aschehoug
Ingen Kjærstad-elsker vil være skuffet etter å ha lest denne romanen. Men av og til er det også nødvendig å kunne overraske sine elskere. Det tror jeg ikke forfatteren helt har tatt inn over seg.
Historien om den berømte forlagsredaktøren John Richard Norman, som etter sin 50-årsdag oppdager at han ikke lenger kan lese uten å bli kvalm, er som en katalog over velkjente og velprøvde litterære virkemidler og temaer fra forfatterens lange karriere.
Vi møter både det geniale, overskridende unntaksmennesket - altså Norman selv - dragende og mystiske kvinner, og eksistensielle problemstillinger. I tillegg handler det om kresen matlaging, om whisky, billedkunst, arkitektur og om en Oslo-oppvekst på 1960- og 70-tallet. For ikke å nevne hjerneforskning (derav bokens tittel) og virtuell virkelighet. Først og sist er likevel «Normans område» en bok om bøker, om lesing. Et nøkkelsitat er dette, lagt i pennen til Norman selv, som også er bokens jeg-forteller: «Å lese er ikke en flukt inn i noe som ikke finnes, men en vandring inn i noe som ikke fantes, men som etterpå finnes.»
I Normans tilfelle blir lesingen et så altoverskyggende prosjekt, at det til syvende og sist kommer foran alt annet, også i perioden etter kvalmen.
Det er flere tidssprang i boken. Historien blir fortalt i retrospektiv anno 2016, mens den sentrale handlingen finner sted i 2008 og 2009. Det er altså den allvitende forteller vi her møter, ingen tilfeldighet når det gjelder nettopp Jan Kjærstad.
Men jeg savner altså den grunnleggende overraskelsen i «Normans område», på samme måte som jeg savner at Kjærstad tar seg tid til å utvikle flere originale skikkelser enn bare hovedpersonen selv. Flere av de andre fremstår som noe nær parodier, uten at jeg tror det nødvendigvis er tilsiktet.
SINDRE HOVDENAKK