Trist å være glad.
Storebror Gallagher solodebuterer med en komprimert utgave av sin musikalske visjon, en melankolsk betonet Ray Davies-sak der «me» rimer på «be» og som etter hvert løftes av et brassorkester à la New Orleans.
Siden den ikke føles som et nytt bekjentskap, kunne helheten vært tjent med et sterkere refreng.
Hvem som egentlig har skylden for at Oasis splittet er uansett uinteressant så lenge Noel Gallagher fortsetter å lage låter - og Liams Beady Eye ikke gjør det.
TOR MARTIN BØE