Det er faktisk blitt temmelig uvanlig med to svære Hollywood-stjerner i noe så uambisiøst som en romantisk komedie. Å se Tom Hanks og Julia Roberts sammen, her, vekker derfor gode og varme og nostalgiske følelser.
Her er det altså skuespillerrutine, rollesikkerhet og skjønne smil i en hyggelig, hyggelig historie. Enda et pluss: Både Hanks og Roberts får lov til å se ut som akkurat så gamle som de er: 55 og 43. Sympatisk!
Det handler om en supermarked-ansatt som får sparken, og som må bygge livet helt opp igjen. Han starter på et universitetskurs i taleflinkhet, der Roberts er lærer. Og dessuten akkurat trøtt nok, småalkoholisert nok og frustrert nok til også å starte på nytt. Bare hun blir klar over det selv.
Og gjett hvordan det går?
Riktig!
Kort sagt: Dette er forutsigelig, konfliktfritt, snilt og rent og pent; en trøstefilm for amerikansk middelklasse på vei mot et materielt fattigere liv i skyggen av finanskrisen.
Joda, det kan finnes masse rikdom og mening i et enklere liv. Men det er vel egentlig bare én som kan finne Julia Roberts underveis?
JON SELÅS