Porøst nesten-mesterverk.
På overflaten skiller ikke Beirut-sjef Zach Gordons tredje album seg fra det godtriste balkan-latinske pastisjuniverset septetten tidligere har forsynt seg av. Men lytter man dypere, åpenbarer låter og arrangementer seg som noe mye mektigere enn melankolske østeuropeiske kopier.
Denne knappe halvtimen, uhyggelig oppkalt etter fenomenet som forårsaker flest drukningsulykker, flyter uvørent i en lavmælt verden der analoge synther, horn og korpstrommer er like naturlige, som nødvendige.
Beirut har skapt sin egen saktmodige klang - noe de, sett i retrospektiv, alltid har hatt. Den har bare ikke blomstret så vent og vakkert før.
BESTE LÅT: «The Peacock»
TOR MARTIN BØE