Konsert: Kaizers Orchestra
Sted: Enga, Øya
Publikum: Ca 8.000
Jeg vil si nei. Aldri har jeg sett jærbuene så nervøse og knytte, noe som dessverre også smittet over på andre halvdel av konserten der publikum iallfall kjente igjen låtene.
Overmotet ble åpenbart for stort da Kaizers-leiren takket ja til Øyas utfordring om en helt spesiell konsert. Å fremføre et kommende album, det andre i «Violeta»-trilogien, i sin helhet. Modig var det, men det er som sagt forskjell på mot og overmot.
Nervøsiteten og nyhetens interesse, eventuelt mangel på kunnskap om stoffet - gjorde sitt til at låtene ikke fikk en sammenheng - de ble spilt kjapt gjennom slik de tydeligvis har blitt gjort i øvingsstudio, uten maestro Janoves sedvanlige publikumsfrieri. Janove var i går svært stille i motsetning til tidligere, ikke minst parademarsjen på Roskilde tidligere i sommer.
Det betyr ikke at den nye platen ikke har innertiere - vi skimtet iallfall noen få innimellom all riffingen på nervestrengene. «Violeta Violeta Vol. II» skal være rockplaten i trilogien, og slik starter det også. «I ett med verden» er strait rock 'n' roll, men biter godt fra seg, det samme gjør den påfølgende hybriden av Stones og Robert Palmer, «Støv og sand». Klokt nok kommer den vi alle kjenner, singlen «Tusen dråper regn» - forsterket med seks skarptrommiser fra Bergen Buekorps -som lim i tredjelåt.
Deretter blir det totalt uinteressant - iallfall live - til tredje siste låt, «Silver», som burde fungere som Kaizers mest pop'ete single noensinne. Men skulle ikke dette være en rockplate?
Jo da, Geir Zahls andre nye nummer, nest siste «Domino», overmanner oss med blytunge riff - og Janove på oljefat. Men hverken blåsere eller strykere - som skal være sterkt til stede på plate - kom til sin rett i går.
Det gjorde dessverre ikke gutta selv, heller.
STEIN ØSTBØ