Pliktløp med puls

Astmatiske Steve Rogers (Chris Evans) prøver å verve seg til den amerikanske hæren, men hans fislete fysikk fører bare til avslag. I hvert fall fram til professor Erskine (Stanley Tucci) ser det store hjertet som banker i den lille kroppen, og verver Rogers til et aldri så lite kjemieksperiment.

Etter en lynrask serumkur fremstår Stevens som en ung Schwarzenegger, og supersoldaten er klar til å knuse nazister med lillefingeren.

Det bør komme godt med mot utbrytergruppen Hydra, ledet av kledelig stormannsgale Hugo Weaving som nazisten Johann Schmidt, alias Red Skull, som gir selv Hitler skjelvinger. Schmidt har skumle planer med en norrøn gudeskatt, og tar oss med på et raid i Tønsberg hvor uttalen av de norske replikkene også byr på grøsninger.

Dessverre ser super-Stevens lenge ut til å ende som en levende, trikotkledd reklameplakat for krigsobligasjoner, i en fornøyelig satirisk sekvens, før Captain America-instinktet setter inn i høygir.

Tommy Lee Jones innfrir som kapteinens passe surmulende machomilitærsjef, mens britiske Hayley Atwell, tross troverdig og treffsikker innsats, ikke makter å overbevise oss om at det virkelig er noe dypt besnærende med helten.
For Captain America, slik Chris Evans spiller ham, er den streiteste superhelten siden Charles Xavier. Han har en imponerende brystkasse, men svak komisk timing.
Hva skurken Red Skull egentlig vil, kommer ikke klart fram mellom actionsekvensene og kampcollagene, men det er heller ikke det viktigste med filmen.

«Captain America» har en gammeldags sjarme som fungerer til tross for at helten egentlig bare er en syntetisk sterk mann med et superskjold.

3D-effekten er derimot på samme nivå som i Harry Potter-finalen, og tilfører filmen lite foruten høyere billettpris. Jeg vil anta at en film med Captain Americas 40-tallskulør vil kle 2D bedre.

Filmen har flertallige morsomme metareferanser. Et par gode actionsekvenser. En søt, dog noe uforståelig, romanse. Og krystallklare helter og skurker. Det er bedre enn mange av kapteinens superheltsøsken på lerretet.
«The First Avenger» er først og fremst er en nødvendig pliktetappe til Avengers-universet som omslutter oss neste år.
Men vi har det ganske gøy på veien.

INGVILL DYBFEST DAHL