På filmlerretet fremstår Green Lantern som overraskende endimensjonal, selv om superhelten kommer mot oss i 3D.
Etter en visuelt overlesset intro, blir vi kjent med jagerflypiloten Hal Jordan (Ryan Reynolds). En barnslig, ansvarsløs, men godhjertet type som etter et romskipcrash på jorden utpekes til den første Green Lantern blant menneskene.
En intergalaktisk vokter som skal bekjempe ondskap med viljestyrke. Problemet er bare at Hal ikke har troen på seg selv og sitt eget mot.
Den oppskriftsmessige kjærlighetshistorien tilfører en ørliten dash romantikk, mens superskurken Hector (Peter Sarsgaard) er en mislykket nerdetype ute etter å hevne seg på livets urettferdighet. Han er verken ondskapsfull nok eller særlig smart.
Spesialeffektene hadde gjort større inntrykk hvis vi brydde oss om hvordan det gikk med den grønnkledde, eller for den saks skyld noen av de andre.
Filmen kunne funket med et komisk, dystert eller ironisk tilsnitt. Men «Green Lantern» er temmelig feig under den tynne trikoten.
TORMOD HALLERAKER