Røde løpere, fulle premieskap og ære og berømmelse til tross: De belgiske Dardenne-brødrene har på ingen måte blitt dekadente med årene og fortsetter ufortrødent å gi stemme til dagliglivets slitere i det nye Europa. Også denne gang treffer de planken med et helt ubeskrevet blad i hovedrollen.
Aggresjon, frustrasjon, sorg og desperat lengsel, i 13-årige Thomas Dorets ansikt kan du lese alt. Han spiller snart 12-årige Cyril som har ett eneste mål for øyet: Å finne igjen faren som midlertidig har plassert ham på barnehjem.
Filmen er handlingstett, svært mye skjer egentlig i løpet av drøye 80 minutter, men det er sømløst satt sammen. Måteholdent, helt uten overflødige scener - og billige effekter.
Brødrene bruker musikk for første gang , kun i korte sekvenser, som vignetter. Skillingsvisen lurer alltid i bakgrunnen i en Dardenne-film, men brødrene trenger ikke hengi seg til det svulstige.
Det har de ingen grunn til når karakterene de skaper, alle som én, er hel ved og historiene griper en fra første bilde.
Europeisk filmkunst på høyt nivå!
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN