Den ene av jentene, Cecilie (Winge), har en håndfast grunn: Hun er syk. Veronica (Schacht) synes på sin side å lide under en hul kjedsomhet.
Disse to vidt forskjellige motivene settes på prøve da guttene på nabohytta kommer på besøk.
Rent formalistisk er det naturalistiske «etterlatte videoteiper»-trikset litt utbrukt nå, og Ruben Östlunds moderne klassiker «De ufrivillige» (2008) fikk mye mer ut av ubehaget i diverse sosiale situasjoner og dynamikker.
«Bambieffekten» er likevel en både sober og velspilt film. (Winge, som må ha Norges mest åpne ansikt, gjør stor stas på den mest krevende rollen). Den hadde fortjent mer - og en ikke minst en annen type - oppmerksomhet enn den trolig vil få akkurat nå.
N.B.: «Bambieffekten» har en forfilm, «I siste øyeblikk» (med Wenche Foss i sin siste rolle), med en innledende sekvens som kan virke opprørende i disse dager.
MORTEN STÅLE NILSEN