Jeg er ikke sikker på om vi virkelig trenger denne kvintetten.
Dette, deres tredje album, omfavnes varmt i hjemlandet, men vil sannsynligvis, hovedsakelig, forbli et britisk anliggende. Samt et anliggende for oss uhelbredelig anglofile. Det er jo vanskelig å ikke tenke 20 år tilbake, på band som Ride og The House Of Love, når man hører på det - det vil si navn som for alltid vil leve i skyggen av shoegazemestrene My Bloody Valentine.
Like fullt er det umulig å mislike den duvende gitarlyden og de duse melodiene. Vokalist Faris Badwan gjør dessuten en hedersjobb med å hylle ufortjent glemte giganter fra tidlig åttitall, Psychedelic Furs og Echo & The Bunnymen.
Med andre ord: Nok en OK plate hvis viktigste funksjon er å minne oss om det som allerede har vært.
BESTE LÅT: «I Can See Through You»
THOMAS TALSETH