«Løft på stjerten, knip inn fjerten, puss på barten», si ja til Rebecca Kjellands gammeldans med nogo attåt!
Sier du nei, blir du sittende igjen som veggpryd!
Kjellands andre diktsamling er en betimelig vitamininnsprøytning i den norske samtidspoesien. Leken og deilig rytmisk i sin post- moderne omgang med bygdenorske populærkulturelle landskap og klisjeer fra Prøysen til barn- regler til gåterim til Hagerup til Medaas.
Fandenivoldsk i sine språk-sprelske «uanstendige», anti-intellektuelle, buskis-humoristiske over- og undertoner. Drivende morsom i sine überkarikerte folklorescenarier befolket av sjablonger som «Gunnar ifra Bryne», «Lille Dill», Gamalosten, («Å tjo og hei, / din gamle blei, harru løst på meg? / / )«Rikke» med sin «pulehistorie», «Sigrun», «Karin», «Mari-Mette» (som bare kom til Sørumsand).
Dette er en overskuddssamling med mye sjarm: klisjeene, de vulgære assosiasjonene, innrimene og enderimene, de språklige hallingkastene, og ikke minst det karikerte dikterjeget, med sine evinnelige økonomiske bekymringer.
Kjelland er en språkbevisst poet som ikke går av veien for å underholde. Men man savner her og der en poet som vil ta stoffet noen etasjer dypere. Kanskje neste gang? I en annen sjanger?
ARNE HUGO STØLAN
Rebecca Kjelland utga sin første diktsamling i 2007: «Akkorda under fluktlina». Liker du f.eks. Lars S. Christensen: »Åsteder» (Cappelen 1986); Arild Nyquists diktsamlinger fra 70-tallet; Ruth Lillegraven og Kristin A. Danielsen, vil du elske denne!